“Kongsberg krisesenteret betyr alt for meg”
Når noen står i en krisesituasjon, kan det å få hjelp raskt og trygt utgjøre hele forskjellen.
Kongsberg krisesenteret betyr alt for meg, sier en av brukerne av senteret – en kvinne som ønsker å være anonym, og som i denne artikkelen kalles Frida. Etter å ha kommet seg ut av et forhold preget av vold, fikk hun støtte, trygghet og hjelp til å starte på nytt.
Gjennom Fridas historie får vi et innblikk i hva Kongsberg krisesenter betyr – for enkeltmennesker, for familier, og for lokalsamfunnet. I år markerer senteret 40 år med varme, mot og medmenneskelighet.
En trygg havn når livet raser
Frida er én av mange kvinner som har fått livsviktig hjelp gjennom Kongsberg krisesenter. Hun beskriver hvordan senteret ble et vendepunkt da hun og hennes tre barn måtte komme seg bort fra en farlig situasjon.
– Det var som å være fange i sitt eget hjem. Jeg var redd. Redd for hva som ville skje hvis han fikk vite noe. Så vi sa ingenting, forteller Frida.
I lang tid turte hun ikke å åpne seg – verken for familie, venner, barnehagen eller andre som spurte om hun trengte hjelp. Hun hadde forsøkt å kontakte familievernkontoret, men der måtte faren til barna være med. Det var uaktuelt. Det var først gjennom et tilfeldig møte mellom moren hennes og en tidligere bekjent som jobbet på Kongsberg krisesenter, at døren åpnet seg.
Fikk livet sitt tilbake
Først kom Frida og barna inn for en samtale. Kort tid etter flyttet de inn og ble værende i åtte måneder.
– Jeg fikk hjelp til alt. Til å få oversikt, finne en ny bolig, og ikke minst: noen som så meg, som forstod hva jeg hadde vært gjennom. Krisesenteret betydde alt.
Gjennom senteret fikk hun støtte til kontakt med politi, NAV og helsevesen – og hjelp til å bearbeide det hun og barna hadde vært gjennom. De fikk mat, klær, julegaver – og tryggheten ved å slippe turer til matbutikken for å risikere å møte ham.
– Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem. Jeg hadde sagt til meg selv at jeg bare måtte holde ut til ungene ble konfirmert. I stedet fikk vi livet tilbake.
– Et sted jeg alltid vet at jeg kan få hjelp
Frida beskriver de ansatte ved Kongsberg krisesenter som engler. Hun ble både opprørt og sint da hun senere leste at kommunen stilte spørsmål ved de ansattes kompetanse.
– Det gjør meg rasende. De reddet livet vårt. Flere av dem har jobbet med dette i over 20 år – det er absolutt ingen mangel på kompetanse, sier hun.
Selv etter at den akutte krisen var over, har Frida kommet tilbake til krisesenteret når livet har vært vanskelig. Hun opplever senteret som et trygt sted der hun blir sett, hørt og møtt med forståelse.
– Det er et sted jeg alltid vet at jeg kan få hjelp, sier hun.
Just Salvesen: – Et sted preget av hjerte og kompetanse
– I to år har jeg hatt gleden av å være styreleder for Kongsberg krisesenter. Det er en organisasjon jeg har stor respekt for – her møter man mennesker som er genuint opptatt av å hjelpe andre, sier Just Salvesen.
Han beskriver de ansatte som både erfarne og faglig sterke, med oppdatert kunnskap om lover og rettigheter – og ikke minst: med et stort hjerte for jobben.
– De gjør en formidabel innsats, og det er inspirerende å få være en del av det.
Krisesenteret har vært en viktig del av Kongsberg i over 40 år, men Salvesen understreker at behovene har endret seg med tiden.
– Da senteret ble etablert, tenkte man ikke at det også skulle komme menn hit. Eller at så mange barn skulle bli involvert. Det viser bare hvor viktig det er å utvikle tilbudet i takt med virkeligheten – og nå er det behov for mer plass. Det arbeidet er i gang.
I lys av den pågående saken om senteret, mener han det er viktig å nyansere bildet:
– Jeg opplever fremstillingen i salgsfremlegget som tendensiøs. Det er synd. Heldigvis har både ledelsen og de ansatte sendt et grundig og godt tilsvar til kommunen og politikerne. Jeg håper de tar seg tid til å lese det.
40 år med engasjement og frivillighet
I år feirer vi at Kongsberg krisesenter har hjulpet mennesker i hele 40 år. Historien er lang, og fylt med engasjement, frivillighet og sterke kvinner som gjorde det hele mulig.
I 1983 tok en gruppe kvinner i Kongsberg initiativ til noe som skulle bli helt livsavgjørende for mange. På tvers av livssituasjon og erfaring startet de opp Kongsberg krisesenter – uten penger, uten ansatte, men med et brennende engasjement og en urokkelig tro på at ingen skal stå alene i møte med vold.
De fikk låne et lite, gult hus av kommunen. Det første kontoret var også vaktrom og soverom. Turnusplanen ble tegnet for hånd og hengt opp på veggen. Frivillige skrev seg inn på ledige vakter – og var det ingen som kunne, måtte daglig leder trå til. Ved flere anledninger solgte de vafler i gågata for å få økonomien til å gå rundt. Innsatsen var enorm – og det var alltid noen som stilte opp.
– Hadde det ikke vært for alle de kvinnene som engasjerte seg den gangen, så hadde vi ikke vært her i dag, sier tidligere leder Kirsti Grønvold.
En reise mot stabilitet og trygge rammer
Kirsti begynte som vikar i 2000. Hun stilte krav: Hvis hun skulle jobbe 100 %, måtte det på plass en pensjonsordning. Det klarte de – og Kongsberg krisesenter kom inn i KLP. Sakte, men sikkert, ble frivillige vakter erstattet med faste ansatte, selv om det fortsatt var små stillinger for å få turnusen til å gå opp.
– Vi visste aldri fra år til år om vi hadde penger til å lønne de ansatte, men vi fikk det alltid til. Det var mer enn en jobb – det var en livsoppgave, sier Kirsti, som ledet senteret i ni år.
I 2010 kom krisesenterloven, som påla alle kommuner å ha et krisesentertilbud. Det ga en ny trygghet, men økonomien var fortsatt sårbar. Først i 2012 ble det vedtatt at Kongsberg krisesenter skulle bestå, og i 2015 åpnet de et nytt senter.
Et lokalsamfunn som bryr seg
Gjennom alle år har befolkningen i Kongsberg og Numedal vist en enorm vilje til å bidra. Når en familie måtte flytte og trengte møbler, tok det fire timer fra et Facebook-innlegg til leiligheten var fylt opp. Bedrifter gir julegaver til beboerne på senteret. Skoler som Wennersborg donerer overskudd fra 17. mai-salg. Russekullet fra 1985 har samlet inn penger både da de selv var russ – og nå, i anledning med deres 40-årsjubileum. De ga hele 17.000 kroner i gave.
– Det er utrolig rørende, sier Anita som er nåværende daglig leder av Kongsberg Krisesenter. – Givergleden og støtten viser at folk forstår hvor viktig dette tilbudet er.
En privat arv fra Unni Mundal Kulberg og Øivind Kulberg på 1,8 millioner gjorde det også mulig å bygge ny hage til beboerne. Det ville ikke vært mulig hvis senteret var kommunalt. Som stiftelse kan senteret ta imot gaver og donasjoner, noe som har stor betydning for både drift, trivsel og livskvalitet for beboerne. Dette gjør at vi kan ta med barna på utflukter til blant annet dyreparken, kjøpe en ny kjole til en jente som har skoleavslutning og nødvendige ting beboerne trenger i hverdagen.
40 år med varme, styrke og fellesskap
Både Kirsti og Anita har klippet ut hver eneste avisartikkel gjennom fire tiår. Historiene er mange. Permene tar plass i hyllene – men viktigst av alt: de representerer liv som har blitt snudd, og mennesker som har fått tilbake tryggheten.
– Det vi har fått til her i Kongsberg, det er helt utrolig. Det fortjener respekt og oppmerksomhet, sier Anita.
For krisesenteret er ikke bare et bygg. Det er fellesskap. Det er styrke. Det er håp.
Og som Frida sa: Kongsberg krisesenteret betyr alt.
